Av en eller annen grunn føles denne retten litt ulovlig. Det er noe med blandingen av sjømat og pommes frites, det føles ekstra syndig. Jeg vet ikke hvorfor. Men det jeg vet, er at jeg ofte elsker ting som er litt ulovlige. Jeg mener, følelsen av å være på epleslang, smaken av et glass vin til lunsj, eller å kjøpe et plagg man egentlig ikke har råd til? Den følelsen er nesten ubeskrivelig, den sitrer i kroppen, på en måte. Den samme følelsen får jeg faktisk når jeg spiser moules frites. Livet har ikke vært helt det samme siden jeg fant ut at jeg kan fremkalle den følelsen på mitt eget kjøkken, jeg trenger ikke dra på restaurant for å få den. Ikke er moules frites spesielt vanskelig å lage, heller.
Før du begynner, ha blåskjellene i kaldt vann. De som ikke lukker seg, er døde, de kan du kaste. Når skjellene er ferdig dampet, kaster du de som ikke har åpnet seg.
(Jeg er forøvrig skap-belgier, jeg mener at ketchup ikke har noe å gjøre på samme bord som pommes frites, her bør majonesen trone alene. Eller aiolien da, det er også innafor. Men altså, jeg dømmer deg ikke om du serverer ketchup til dette. Eller vent. Jeg dømmer deg litt.)
Porsjoner: nok til 2 veldig sultne voksne |
Ingredienser
- 3 store poteter (jeg brukte bakepoteter)
- omtrent 1,5 l frityrolje (raps, solsikke, soya eller peanøtt)
- 1 nett blåskjell, omtrent 1 kg
- 1 fennikel
- 1 stor gulrot
- 1 stor sjalottløk
- 1 hvitløksfedd
- 1½ dl hvitløk
- 1½ dl skalldyrkraft
- 1½ dl fløte
- saften av ½ sitron
- smør
- salt og pepper
- persille
Fremgangsmåte
- Skrell potetene hvis de har tykt skall, og skjær dem i passe tykke/tynne staver, alt ettersom hva du liker best. Hvis du bruker bakepoteter, bør de være på den tykke siden. Ha potetstavene i en bolle, og ha på ca 1 ts salt. La potetene stå i omtrent 10 minutter, så noe av stivelsen trekkes ut. Tørk av potetstavene med et kjøkkenhåndkle.
- Varm opp en gryte med olje til omtrent 130–160 grader (jeg anbefaler å gå til anskaffelse av et sukkertermometer. Det finner du på de fleste kjøkkenforetninger, og det koster en slikk og ingenting). Bruk en gryte du har lokk til, i tilfelle oljen tar fyr. Oljebrann skal aldri slukkes med vann! Nå skal potetene for-friteres, i omtrent 4 minutter. De skal bare så vidt bli gylne. Gjør dette i to eller tre omganger. Løft potetene ut av kjelen med en hullsleiv, og ha dem over på tørkepapir. Putt pommes friten i kjøleskapet mens du lager resten av retten. (Så langt kan du forberede mange timer i forveien.)
- Finhakk hvitløk og sjalottløk, og kutt gulrot og fennikel i staver. Varm opp en kjele til middels høy varme, og ha i omtrent 1 ss smør. Stek sjalottløk og hvitløk i omtrent 3 minutter, eller til det er blankt. Ha i hvitvinen, og la det koke inn til omtrent halvparten. Tilsett skalldyrkraft og fløte. Smak til med salt og pepper, og saften fra en halv sitron. Her mener jeg også at du er sjefen over din egen mat. Hvis du synes suppa trenger mer fløte, kraft, vin eller sitron – ha i mer!
- Nå skal pommes friten friteres for andre gang. Varm opp oljen igjen til 180–200 grader, og friter pommes friten til den er dyp gyllen, i omtrent 4 minutter. Dette skal også gjøres i to eller tre omganger. Løft potetstavene ut av oljen med en hullsleiv, og ha dem over på tørkepapir eller rist. Krydre med salt umiddelbart.
- Mens pommes friten friteres, kok opp suppebasen, og ha i gulrot- og fenikkelstaver og blåskjell. Skru varmen til middels høy, og la blåskjellene dampe til de åpner seg, i omtrent 5 minutter.
- Server moules frites med fersk persille, sitronbåter og aioli, kanskje et glass hvitvin, og drøm deg til Côte d’Azur – eller vær glad for at du kan nyte det hjemme, og slipper folkemengdene på feks Aker Brygge. Vel bekomme.