Jeg er blant de heldigste av griser, på så mange områder. Det hender dessverre at jeg glemmer det, eller glemmer å tenke på det, men i adventstiden får jeg daglige påminnelser, og det har jeg så godt av. Et av de største vinnerkortene jeg trakk fra skjebnens kortstokk, er familien min. (Jeg, som de fleste andre, trakk noen dårlige kort også, men de skal vi ikke snakke om nå). Familien min er stor, fargerik, utfordrende og helt fantastisk, og jeg hadde nok ikke vært meg uten de mange menneskene som har fulgt meg hele livet. It takes a village, osv. En utpreget viktig del av min landsby, er farmor. Hun var vår nærmeste nabo da jeg vokste opp, kun en tynn dør skilte vårt hjem fra hennes, og farmorhjemmet var varmt, lunt og alltid åpent.
Selv om vi bodde i samme hus, var det alltid en litt annen stemning inne hos farmor, den danske matriark. Det luktet annerledes, godt og gammelt, og hun lagde en annen type mat en mamma og pappa. Grovt, saftig brød, lam i dill og forloren hare (eller kjøttpudding i bacon) var gjengangere. Hun syltet sitt eget syltetøy, og ransaket nabolaget for hylleblomster til sin hylleblomstsaft. Og hun bakte horn. Ikke rundstykker, sånn som pappa. Horn. Nydelige, gylne horn, med valmuefrø på toppen. Duften av disse hornene er duften av min barndom, og jeg anbefaler dem av hele mitt hjerte. Jeg pleier å fylle noen av dem med ost og skinke, før jeg steker dem i ovnen, selv om farmor sikkert hadde ropt «helligbrøde». Noen forandringer i rutinen må hun faktisk tåle, den gamle ugla.
| Ca 16 horn |
Ingredienser
- 5½ dl helmelk
- 25 g fersk gjær (½ pose tørrgjær)
- 1 ss sukker
- 1 ts salt
- 700 g hvetemel
- 50 g kaldt smør
- speke- eller kokt skinke
- gulost (jeg brukte Västerbottensost)
- 1 egg
- 8 ss valmue- eller solsikkefrø
Fremgangsmåte
- Helt ærlig – dette er ikke grunnoppskriften til farmor. Denne har jeg fra Morten Schakenda, sjefen min da jeg hadde sommerjobb på Bakeriet i Lom. De er faktisk på høyde med farmor sine.
- Varm opp melken til omtrent 30 grader i en liten kjele. Smuldre gjæren i bollen til en kjøkkenmaskin med eltekrok, og hell den lunkne melken over, så gjæren løser seg opp. (Hvis du vil langtidsheve deigen kan du starte med kald væske, og halvere gjærmengden. Da kan deigen heve i kjøleskapet over natten).
- Ha i sukker, mel og salt, og elt deigen på middels hastighet i omtrent 7 minutter. Skjær smøret i teringer, og elt terningene inn i deigen, en om gangen. Dette kan ta så lang tid som 15 minutter. Deigen skal være smidig og glatt, og slippe bollen. Når du drar i deigen, skal den ikke ryke – du skal kunne lage et tynt «vindu» som du kan se gjennom. Hvis den ryker, må du elte litt lenger. Vær tålmodig! Et tynt «vindu» er tegnet på et godt utviklet glutennettverk.
- Dekk til deigen med plast, og la den heve til dobbelt størrelse, omtrent 50 minutter.
- Strø litt mel på bakebordet, og ta deigen ut av bollen. Del deigen i to, og kjevle hver deig til flate sirkler, som en stor pizza. Del deigen i seks eller åtte trekantede «pizzastykker».
- Hvis du vil lage ostehorn (jeg pleier å gjøre det med halve deigen: legg to skiver ost og en skive spekeskinke på hver trekant, og rull dem sammen. Start fra den brede enden og rull innover. Flytt hornene til et stekebrett med bakepapir, og bøy dem litt innover, så de får en «hornete» form. Dekk hornene med plastfolie, og la dem heve til omtrent dobbelt størrelse, i 40 minutter.
- Pisk sammen ett egg. Når hornene har hevet, pensle hornene forsiktig, og strø valmue- eller sesamfrø på toppen. Stek hornene midt i ovnen på 180 grader i 15–20 minutter. De skal være gylne. Avkjøl de stekte hornene på rist.
- Jeg bare anbefaler – lag dobbel porsjon, til 1. juledagsfrokost, for eksempel. Disse forsvinner fort!
