Pasta med løyrom og smørsaus

Jo eldre jeg blir, jo viktigere synes jeg tradisjoner er. Nå har jeg skapt min egen lille familie, og kjenner på tradisjonsansvaret – jeg ønsker meg nemlig at døtrene mine skal kunne si «mamma lagde alltid varm sjokolade på tredje søndag i advent», eller «den skålen brukte mamma bare til pepperkaker» når de blir voksne. Minnene om min barndom, spesielt min barndoms jul, består nemlig i stor grad av tradisjoner, og det er jeg så veldig takknemlig for.

Når det er sagt: man må være åpen for nye ideer for å skape tradisjoner. De må nemlig skapes, og det krever faktisk litt jobb. Det sies at noe må gjenta seg tre ganger, over tre år, for at man skal kunne kalle det en tradisjon, og det betyr at man må begynne et sted. Det betyr også at man må holde ut. En av mine nyeste tradisjoner har blitt en favoritt. Den heter «lektorenes julebord», og er egentlig bare en unnskyldning for å spise mat og drikke vin med en favorittvenninne. (Som om vi egentlig trenger en unnskyldning, men du vet – førjulstida er travel. Man må prioritere.) Jeg gjør meg litt ekstra flid når jeg lager mat til lektorenes julebord, og i år lagde jeg denne retten. Den er inspirert av en rett som etter hvert har blitt sagnomsust fra Arakataka, og jeg tør ikke si at min variant er like god, men jeg mener at den kun ligger en hårsbredd bak.

To viktige ting: bruk for all del pasta av god kvalitet. Denne retten MÅ ha pasta av god kvalitet. Jeg lagde pastaen selv, men hvis du synes det er for mye jobb, bør du bruke noen ekstra kroner på kvalitetspasta. Det vil du ikke angre på. Nummer to: her har jeg brukt løyrom. Det er kjempegodt, men også hysterisk dyrt, og jeg påstår at løyromen ikke helt forsvarer sin egen pris. Poenget er, ikke la prisen på løyrom hindre deg i å lage dette. Bruk ørret- eller lakserogn i stedet, hvis det gir deg lavere skuldre. Du fortjener nemlig å nyte denne retten med lave skuldre.