Gi meg hjemmelaget pasta, og jeg er din for alltid. Det er faktisk nesten sant, det er så mye kjærlighet i hjemmelaget pasta, for det tar litt tid og muskelkraft å lage – med jeg vil hevde at pastaen alltid er verdt alt arbeidet. Jeg føler meg elsket når jeg får hjemmelaget pasta. Min pastadeig består kun av tre ingredienser, og jeg slutter aldri å overraskes over hvor usannsynlig godt det blir. Det er dessuten ganske gøy å lage. Det er dog viktig at du bruker ingredienser av god kvalitet, for pastadeigen gir deg ikke så mye å gjemme seg bak. Jeg anbefaler at du bruker en pastamaskin til dette, men er du god med en kjevle og over gjennomsnittet tålmodig, er jeg sikker på at du får det til uten også. Deigen holder seg i kjøleskapet i et par dager.
| Porsjoner: 2–4 |
Ingredienser
- 2 egg
- 200 g durumhvetemel
- ½ ts salt
Fremgangsmåte
- Lag en haug av melet på kjøkkenbenken din, og grav en grop i melhaugen. Ha eggene og saltet i gropen.
- Bruk en gaffel, og jobb eggene inn i melet med små sirkelbevegelser. Etter hvert vil du kunne bruke hendene, og kna deigen sammen. Hvis deigen virker for tørr, tilsett noen dråper vann, og hvis den er klissete, tilsett litt mel. Deigen skal heller være på den faste siden, den vil bli smidig etter hvert som du knar.
- Kna og elt deigen i 10–15 minutter. Dette virker lenge, men det er så verdt det. Pakk deigen inn i plastfolie, og la den hvile i kjøleskapet i minst 20 minutter, maks 48 timer.
- Kjevle ut deigen for hånd, eller bruk en pastamaskin. Kjevle ut deigen så den passer bredden på pastamaskinen. Begynn på det bredeste hakket, og kjør deigen gjennom et par ganger. Gjør dette to til tre ganger på hvert hakk, til du har ønsket tykkelse. Nå har du lasagneplater, eller deig til ravioli. Hvis du lager tagliatelle eller linguini, er det lurt å la deigen tørke i omtrent 20 minutter før du koker den.
- Jeg elsker fersk pasta servert med en klikk smør, litt salt og pepper, og raust med parmesan – men mulighetene er relativt uendelige. Spis, og tenk på hvor magisk egg og mel tross alt er.
Pingback:Pasta med løyrom og smørsaus ‣ Det beste jeg vet